| Informasjon » Jaktbare arter » Reinsdyr » |
|
| Storvillt arter - Reinsdyr |
Norsk navn
Latinsk navn
Sesong
Jaktmetoder
Beskrivelse
|
Reinsdyr
Rangifer tarandus
08-20 / 09-30
Jakt på dagtid
Rein (Rangifer tarandus) kalles også reinsdyr og karibu (amerikansk rein) og er et hjortedyr som lever i de nordligste landområdene på jorda, der de er godt tilpasset de ekstreme kulde- og snøforholdene som kan råde på vinterstid. Reinsdyret skiller seg fra andre hjortedyrene ved at både bukkene (hannene) og simlene (hunnene) utvikler gevir. Reinsdyr er en art som først og fremst utmerker seg med sin gedigne hodepryd - geviret, som bæres av både bukker og simler. Arten eksisterer i flere underarter som varierer i størrelse og utbredelse. På generelt grunnlag kan man hevde at de sørlige underartene er fysisk større enn de nordlige. Karibuen, som det finnes flere underarter av i Nord-Amerika, kan bli opp til 120 cm i skulderhøye og ha en total kroppslengde på mellom 150 og 230 cm. Den normale skulderhøyden hos reinsdyr er vanligvis 82-120 cm. Bukkene veier vanligvis mellom 70 og 150 kg, mens simlene veier 40-100 kg. Hos skogskaribuen kan imidlertid bukkene i de mest ekstreme tilfellene veie opp mot 270 kg. Halen utgjør gjerne ca. 10-15 cm. Hos noen underarter kan bukkene bli dobbelt så store som simlene, men hos reinen utvikler begge kjønn gevir. Geviret, som er en struktur bygget opp av molekyler av keratin (som negler, hover, hår, klover, nebb og pels), blir større med årene, og takkene mer tallrike. Det sies om man teller takkene så vet en hvor gammelt dyret er. De største gevirene kan bli så formidable i størrelse at de nærmest må betraktes som uhensiktsmessige for dyra. Det er bukkene som utvikler de største og mest prangende gevirene. Begge kjønn feller geviret årlig, men bukkene er først ute. Når brunsten er over har ikke bukken lenger behov for geviret og feller det. Dette er også praktisk for simla, som da enkelt kan holde bukkene unna, siden hun først feller geviret noe senere. Pelsen gir glimrende beskyttelse mot vær og vind, fordi hvert hårstrå er hult og derfor isolerer ekstra godt. Fargen varierer fra mørk brun til nærmest hvit. Fargen varierer dessuten mellom underartene, kjønnene, områdene de lever i og årstidene. Hovene er store og konkave i formen, noe som gir dyra god bæreevne i dyp snø og våtmarksområder/myrgrunn. De store hovene fungerer dessuten som utmerkede svømmeføtter og gjør reinen til en ypperlig svømmer. Hovene er også redskapet reinen bruker for å nå ned til føden (lav og mose) vinterstid, som da kan vær dekket av snø og is. |
Finn jakt på Reinsdyr
|
|
Copyright All right reserved Novahunt 2009-2012
